Du grønne, glitrende tre, goddag!
Velkommen du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja, den må skinne, for den skal minne
ja, den må skinne, for den skal minne
oss om vår Gud, oss om vår Gud.

Den første jul i et fremmed land,
sin store stjerne Vårherre tente.
Den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen gikk engledansen,
i stjerneglansen gikk engledansen
om Betlehem, om Betlehem.

Om Jesusbarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt der hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
Når stjernen skinner, om ham oss minner,
når stjernen skinner, om ham oss minner
vårt juletre, vårt juletre!

Kilde: julesanghefte ca. 1910, tilpasset dagens rettskrivning og tradisjon. Vers nr. 2 står ikke i 1910-utgaven; det er tatt fra hukommelsen.